Tro, håp og kjærlighet

Personene du ser på bildet er et lite barn som ønsker å komme opp til faren sin. Faren står bøyd i ryggen og ønsker og ønsker å plukke opp jenta, men han har ingen armer.
Gutten i bakgrunnen ser redd og fortvilet ut, samme med de andre som står til høyre i bildet. Man ser at bildet ikke er tatt her i Norge, man ser tydelig at det er stor fattigdom her, og mulig en krig, siden mannen på bildet har mistet armene sine. At mannen kun har kroker som hender, er også et tegn på fattigdom. Hadde en mann i Norge mistet armene sine, ville han ha hatt proteser, som ligner på ekte armer. Når jeg ser bildet tenker jeg på fattigdommen og krigen som er nede i Kongo på denne tiden.

Det har blitt satt stor fokus på jenta og faren hennes. De står hverandre nære, så jeg vil tro at de er i familie. Gutten bak ser ensom ut og står lenger bak, ser ut som han lengter etter noe. Kanskje sin far? Personene til høyre er et symbol på fattigdom og hvordan situasjonen er der de er.

Fotografen har kuttet hode og beina til mannen, jeg tror det er fordi at han ville sette fokus på det viktigste, nemmelig hva krigen kan gjøre med mennesker og at den rammer alle.

Hvorfor trur du fotografen har valgt å beskjære bilde slikt?
For å sette fokus på det viktigste, jeg ser for meg at mannen er et offer i krigen, pga armene hans, han har så lyst til å plukke opp datteren sin som står og vil opp i armene hans, men han har ikke muligheten.

Fotografen har satt fokus på den lille jenta, og er da på hennes nivå. Det er derfor vi ikke ser overkroppen eller underkroppen av faren, som jeg antar at det er. Vi ser hennes ”synsvinkel” på en måte. Jenta vil opp til faren sin.
Man ser på hele bildet at bildet ikke har blitt tatt i Norge, men et sted det er krig, jeg antar det er i Afrika et sted. Man ser fattigdom og sorg i bildet. Faren ser det ut som har blitt rammet av krigen, og mistet sine armer, han vil så gjerne plukke opp datteren sin, som trenger sin pappa, men han har ikke den samme muligheten som før.
Gutten i bakgrunnen ser redd ut, han er tynn og spe, med en rund kulemage.

Jeg tror budskapet i bildet er å få frem at ikke alle har det like godt som enkelte andre. at vi skal se det at det ikke er en selvfølge for alle å være friske og har friske foreldre og kjære rundt seg. kriger rammer mange, hver dag, hele tiden. Bilde får meg til å tenke på hvor glad jeg har det for at jeg bor her i Norge, at jeg er frisk, at jeg har foreldrene mine rundt meg hele tiden. jeg kan gå trygt til skolen og i butikken. mange, og da snakker jeg for meg selv, skulle satt mer pris på det vi har og de vi har rundt oss.

vi har så mange muligheter her i Norge og tar alt som en selvfølge hele tiden. vi burde tenkt mer!

Vi har mange forventninger i livet og alle har beskymringer. Beskymringen min er å mise foreldrene mine, mine venner og at det skal bli krig her. I sør afrika beskymrer de seg for dette fordi det faktisk kan skje til en hver tid. Pass godt på de rundt deg og sett mer pris på det du har!

"Tore på spore"

Realyserien jeg har valgt å skrive om er serien Tore på sporet, som nå etter lang tid har begynt igjen på Nrk1. jeg vil vel si at "Tore på sporet" havner under kategorien fakta, med noe fiksjon. under programmet får vi se hvordan Tore jobber med å finne den savnede personen/ familien. vi får være med hele tiden gjenom reisen, møte de aktuelle personene og veien dit.

Serien handler om personer som skriver inn brev til Tore om at de har et familie medlem eller den biologiske familien er savnet. programmet starter med at vi ser Tore sitte i studio og forteller oss om brevet han har fått og hvilken historie vi skal følge. dette er en fiksjon, fordi vi ikke får se at Tore går bort til postkassa og åpner brevet bokstavligtalt.

Videre får vi møte personen/personene det gjelder, og han/ hun forteller situasjonen selv. her også er det blandet av fakta og fiksjon. fakta fordi vi får jo se intervjuet og personen snakker av erfaringer, fiksjon fordi vi ikke får se veien Tore drar for å komme til personen.

Senere får vi se hvordan Tore jobebr for å finne de/den som er savnet. Alt fra at han leter i telefonkatalogen til dypere i papirene. han forteller oss hvor lang tid det tar og hvor lang tid han bruker, men vi får jo så klart ikke se at han leter i telefonkatalogen i 2 måneder, men om han tar en telefon eller sender en mail, da kan vi se og høre at han snakker med aktuelle personer, eller mailene som blir mailiet dem imellom.

Personen som har bedt om hjelp, har som regel prøvd i lang tid selv og finne de dem savner, uten hell, og når Tore forteller den glade nyheten eller triste, får vi se den også.

Så går turen til stedet som er aktuelt, slik som episoden som var forige søndag der en jente skulle få møte igjen sin far i London. faren viste ikke om at han hadde en datter, da moren ikke hadde sagt noe. de fikk da møtes for første gang på 36 år. han tok henne til seg, noe slettes ikke alle vil gjøre. her får man som regel se veien fra Gardemoen til London, men absolutt kortet inn, da ingen gidder å se på en flyreise på rundt to timer. vi får se bilturen som går til der faren bor, og at de møtes igjen. dette er mye fakta, vi ser følelser og stemningen. begge forteller hva de føler om møtet og situasjonen.

Tore på sporet er vel den realityserien som er basert på mest fakta som jeg vet om. mye av det andre, slik som Robinsson er jo planlagt og masse redigert. Klart "Tore på sporet" er redigert også, men ikke på samme måte. her er det bare redigert fordi vi skal slippe å sitte i timesvis og se på en biltur.